Cecilie E. Åserud
Foto på bomullspapir
Nummer 2/5 + 1 A.P.
Signert
Format h 37 × b 37 cm
Flere format h 57 × b 57 og h 90 × b 90 cm
Serie: Ettertanker
År: 2023
Hva skjer med de gamle og skrukkete? Med det vi lar ligge for lenge i skapet? Er det uten formål? Ikke verdt et ekstra blikk?
Cecilie oppdaget at familiens bod er det perfekte stedet for å skape merkelige skjebner av organisk materiale; grønnsaker, frukt og planter. I stedet for å kaste disse inntørkede formene, gjenoppdaget hun dem i stummende mørke. Cecilie maler dem med lys fra lommelykten og forvandler dem til stilleben for det 21. århundre.
Se også Hjertesalat
Observasjoner fra gallerist Christine Munch:
Jeg vil gjerne dele med dere tankene jeg gjorde meg første gang jeg så Cecilie E. Åseruds bilde av to vakre salatblader.
Bladene står tett sammen. De vridde formene og det «lange håret» – eller er det et sjal? – får meg til å tenke på dem som kvinner. Det ene salatbladet bøyer seg ned mot det andre, som ser på den andre – i mine øyne – med et mildt blikk.
Hva er det som skjer i den utbulingen på den høye salaten, som med mitt syn nå har blitt en kvinne? Og det var da – kanskje fordi jeg så dette motivet i adventstiden – at historien om den aldrende Elisabet fra Johannesevangeliet tok form i fotografiet.
Jeg vet at Cecilie ikke hadde dette i tankene da hun tok bildet av de to salatbladene. Men slik er det jo. Alle betrakter motiver ut fra egne erfaringer, minner og perspektiver. For meg er dette Elisabet fra den bibelske fortellingen, som besøker slektningen Maria for å dele gleden over graviditeten. Jeg er kanskje den eneste som opplever det slik når jeg ser på dette bildet. Hva opplever du?
For meg er Elisabet den som bøyer seg ned og lytter til magen til den høye og unge Maria. Hun ønsker å høre hjerteslaget til barnet de venter på. Løsrevet fra den bibelske teksten var det dette jeg husket: «For da lyden av din hilsen nådde ørene mine, spratt barnet i magen min av glede.» Slik har de to salatbladene for meg blitt utrolig nære. For meg er de de to mødrene, Elisabet og Maria.
For en av kjøperene av motivet er dette mann og kone, men handler likefullt om omsorg og trygghet.
Cecilie E. Åserud
Foto på bomullspapir
Nummer 2/5 + 1 A.P.
Signert
Format h 37 × b 37 cm
Flere format h 57 × b 57 og h 90 × b 90 cm
Serie: Ettertanker
År: 2023
Hva skjer med de gamle og skrukkete? Med det vi lar ligge for lenge i skapet? Er det uten formål? Ikke verdt et ekstra blikk?
Cecilie oppdaget at familiens bod er det perfekte stedet for å skape merkelige skjebner av organisk materiale; grønnsaker, frukt og planter. I stedet for å kaste disse inntørkede formene, gjenoppdaget hun dem i stummende mørke. Cecilie maler dem med lys fra lommelykten og forvandler dem til stilleben for det 21. århundre.
Se også Hjertesalat
Observasjoner fra gallerist Christine Munch:
Jeg vil gjerne dele med dere tankene jeg gjorde meg første gang jeg så Cecilie E. Åseruds bilde av to vakre salatblader.
Bladene står tett sammen. De vridde formene og det «lange håret» – eller er det et sjal? – får meg til å tenke på dem som kvinner. Det ene salatbladet bøyer seg ned mot det andre, som ser på den andre – i mine øyne – med et mildt blikk.
Hva er det som skjer i den utbulingen på den høye salaten, som med mitt syn nå har blitt en kvinne? Og det var da – kanskje fordi jeg så dette motivet i adventstiden – at historien om den aldrende Elisabet fra Johannesevangeliet tok form i fotografiet.
Jeg vet at Cecilie ikke hadde dette i tankene da hun tok bildet av de to salatbladene. Men slik er det jo. Alle betrakter motiver ut fra egne erfaringer, minner og perspektiver. For meg er dette Elisabet fra den bibelske fortellingen, som besøker slektningen Maria for å dele gleden over graviditeten. Jeg er kanskje den eneste som opplever det slik når jeg ser på dette bildet. Hva opplever du?
For meg er Elisabet den som bøyer seg ned og lytter til magen til den høye og unge Maria. Hun ønsker å høre hjerteslaget til barnet de venter på. Løsrevet fra den bibelske teksten var det dette jeg husket: «For da lyden av din hilsen nådde ørene mine, spratt barnet i magen min av glede.» Slik har de to salatbladene for meg blitt utrolig nære. For meg er de de to mødrene, Elisabet og Maria.
For en av kjøperene av motivet er dette mann og kone, men handler likefullt om omsorg og trygghet.
